KRØNIKE OM FALCH SLEKTEN

Det er usikkerhet om når slekten kom til Norge, men enighet om at den har sin opprinnelse fra Holland (Nederland) og jeg gjengir den eldste versjonen.

1.       Jan von Valceier[13] var bosatt i Icangse, Overijssel, Nederland på 1400-tallet.

2.      Hans sønn Claiurens von Valckiner[12] kom til Norge, sannsynligvis Bergen og døde i 1513 og etterlot seg minst en sønn

3.      Rackert eller Ricdard Valckiner[ll] fortsatte som forretningsmann i Norge. I følge tradisjonene drev de falkefangst med opptrening av fuglene til jaktfalker som så ble solgt til europeiske kongehus. Falken er i alle fall i slektens våpenskjold

4.      Vi kommer nå til første skikkelig dokumenterte stamfar, Adrian Rockertzsøn Falkner[10], død 1596 i en alder av 120 år. Han var gift 3 ganger og skulle angivelig ha 24 barn, hvorav noen stebarn. Vår gren stammer fra hans ekteskap med Margrethe Petersdatter. Adrian ble borgermester i Trondheim fra 1547 og frem til 1594, men drev dessuten som skipsreder (Trondheims største på den tiden) og handlet blant annet med Russland i konkurranse med Hanseatene og Bergensmonopolet. Dette skulle forresten koste to av hans sønner livet, deriblant en av våre stamfedre.

5.      Peter Adriansøn Falch[9], født 1538 død 29.08.1569. Peter fikk i 1556, 18 år gammel en datter med Gunhild Sigurdsdatter[9]. Faren Sigurd Amundssøn[10] var sogneprest i Verdal og vi må anta at dette på den tid var en liten familieskandale, spesielt fordi giftemålet ikke fant sted før i 1560. Peter var 24 august 1569 sammen med sin bror Cornelius, tilstede i et festlig arrangement på Bergenhus. Her kom Peter i diskusjon med lagmannen i Stavanger, Christoffer Nielssøn Grøn. Peter roste russerne, men lagmannen skjelte ut så vel russerne som hollenderne. Dette var selvsagt en utilslørt fornærmelse og Peter slo til lagmannen som svarte med å trekke draggerten og hogge Peter i hodet slik at han døde 5 dager senere. Lagmannen ble, etter at Peters far Adrian hadde dratt til København og klaget saken inn for kongen, dømt til å betale 800 daler, hvorav 400 gikk til Peters arvinger og resten til bygging av et fattighus i Bergen. Peters bror Cornelius led for øvrig samme skjebne som broren da lensherren i Bergen, Ludvig Munch i 1596 hengte han opp etter hendene i et tårn fra 5 ettermiddag til 8 formiddag samtidig som han ble spylt med vann. Foranledningen var en saltlast. Lensherren fikk for dette en dom i 1597.

6.      Margrete Petersdatter[8] , født 1556, død 24.11.1622, ble i 1587 gift med foged for Romsdal len, Jacob Pedersøn Ibsøn[8], født 1536 og begravet 3.9.1633. Vi merker oss at Margrete var 31 år ved giftemålet og Jacob 51 år. Dette forhindret dem ikke i å få 14 barn.

Jacob som kom fra Danmark var kongens mann og skulle ivareta kongens interesser samt håndheve rikets lover. Dette var ikke akkurat noen populær oppgave og etter at Kristian kvart hadde hevet skattene for å kunne finansiere sine kostbare hærtog, ble det opprør blant bøndene. På våpentinget i 1599 ble det opptøyer og Jacob som ennå var foged (fut) berget så vidt livet. Lederen Jon Jamt fra Jemtland ble på Herredsdagen i Bergen 1604 dømt til døden og halshugget på Nordnes 16. juli s.å. under kong Kristian kvarts påsyn. Den 11.9.1609 ble Jacob utnevnt til lagmann for Trondheim og Jemtland len, en stilling han hadde i 14 år. 3 måneder etter at kona Margrete var død, den 22.02.1623, fikk han etter eget ønske avløsning 87 år gammel. Han døde i 1633 og ligger sammen med Margrete begravet i Trondheim domkirke.

7.      Adrian Jacobsøn Falch[7], født 1597 død 16.5.1677 kom til Neppelberg i Nesna i 1635 der han var handelsmann, bonde og skipper og bodde der til i 1672. I tillegg eide han 2 våger i Øverdal og en våg i Lovund.

Adrian var gift to ganger. Først med Milla Hansdatter og sist med Adelus Jørgensdatter[7], datter av lagmann Jørgen Henriksøn. Hans sønn Jakob, vår forfar og Petter Dass søskenbarn, ble født i 1658 da Adrian var 61 år, og moren er følgelig Adelus.

Adrian var kaptein i Helgelandskompaniet og deltok i Nasaraidet i 1658 med ca 120 mann sammen med Preben von Ahnen. Preben hadde kommandoen over Saltenkompaniet også på ca 120 mann og kom opp Saltdale~ mens Adrian dro opp Dunderlandsdalen. Helgelandskompaniet ble proviantert av Jon Henriksen[8], Selfors, også en av våre forfedre. Kompaniene møttes på Saltfjellet og avventet markedet i Arjeplog før raidet ble satt i

verk. Angivelig stoppet ikke raidet med raseringen av Nasa, men ble ført langt innover i Sverige hvor heller ikke kirker ble spart. Den gamle altertavla i Hemnes kirke skulle ha kommet fra raidet i Sverige. Etter noen opptegnelser skal raidet ha vært så langvarig at det fortsatte også etter fredsslutningen i 1658. Adrian skal også ha fått slik

samvittighetsnag at han ruinerte seg på å bygge Hemnes kirke i 1660 til 1661. Adrian var ombudsmann for Nesna og Hemnes kirke.

  1. Jakob Adriansøn Falch[6], født 1658 død 1715. Ble gift med Berit Jonsdatter[6], Selfors, født 1650. Berit var 8 år eldre enn Jacob og hadde vært gift før, men ble enke i 1686.

I 1693 fikk Jacob og Berit sønnen Anders. Selv om Jakob var yngre enn Berit døde han først og Berit giftet seg for 3. gang i 1717 i en alder av 67 år med den 36 år gamle Anders Bang. Bang levde for øvrig helt til i 1785 og ble 103 år gammel.

Selfors er en av de eldste gårdene i Rana. I 1440 tilhørte den erkebiskop Aslak Bolt (dette var før reformasjonen), men Berit var 4. generasjon av nye eiere vi kjenner som satt på Selfors. Berits oldefar, Jens Ifversøn[9] var foruten gårdbruker, også skipper og lensmann.

  1. Anders Jakobsen Falch[5], født 1693, død 1765, gift med Beret Jonsdatter[5], Elsfjord .

Ettersom moren giftet seg med en ungdom som attpå til levde 20 år lenger enn Anders, måtte han finne andre beitemarker enn Selfors og havnet på Skravlå.

  1. JonAndersenFalch[4], født 1718 død 1783, gift 1748 med Ingeborg Andersdatter[4], født 1720, død 1799. De levde på gården Skravlå..
  2. Maren Jonsdatter, Falch[3], født 1745, død 1820, gift 6.10.1771 med Henrik Nilssen[3], Drevvatn, født 1745, død 1813.
  3. Jakob Andreas Henriksen[2], født 12.7.1783, død 15.5.1845, gift 21.7.1811 med Margrethe Petersdatter[2], født 6.4.1788. Bosted Fuglestad iSjona
  4. Marit Marttine Jakobsdatter[l], født 5.6.1816, død 29.12.1895, gift 7.1.1844 med Nils Pedersen[1], Kvalnes, født 9.3.1794, død 16.6.1868. Nils skal å ha vært gift før og det sies at da hans først kone lå for døden skal han ha trøstet henne med at han allerede hadde fått tilsagn på nykjerring (Marit). Gammelkjerringa skulle da ha ment at han kunne ha ventet til hun var blitt kald.
  5. Kristine Johanna Nilsdatter[0], født 7.12.1847, gift med Petter Jørgen Andersen[0], født 1823, død 1900. De bodde i Sjonbotn.
  6. Nils Peder Martin Pettersen, født 3.8.1876, død 9.4.1952, gift 5.12.1904 med Iverta Jakobia Olsdatter, født 18.7.1881, død 1.8.1947. De bodde i Sjonbotn.
  7. Milda Reidun Pettersen, Sjonbotn, født 19.05.19, døde 11.03.2005, gift med Anders Hauknes, født 10.06.18., døde 28.07.2002. Flyttet endel: men bosatte seg på Fuglstad i Sjona.
  8. Øyvind Johan Hauknes, født 18.08.1953, gift i 1977 med  Gro Aas, født 02.03.57. Bosatt i Skien (Telemark).
  9. Morten Hauknes , født 16.10.77  gift  i 2006 med Lind Hansen født  09.07.77, og Roar Hauknes  født 22.11.91.

Indeks i bakkant av navn angir antallet "tipp"-oldefedre med utgangspunkt i 17. ledd.